Time: 49:07
Size: 112.4 MB
Styles: Roots, Contemporary blues
Year: 2007
Art: Front
[4:51] 1. Get Back Home
[2:54] 2. Viola Lee Blues
[3:34] 3. Greenback Dollar Bill
[5:49] 4. Illinois Blues
[4:01] 5. Well Fed Belly Blues
[4:52] 6. Howlin' Blues #2
[2:58] 7. Custard Pie
[5:07] 8. Devil Got My Woman
[2:53] 9. Twist It, Babe
[3:55] 10. Real Good Time
[3:10] 11. Ooze It To Me, Mama
[4:56] 12. Miss Maybelle
For snart fem år siden krabbet Jørn Bastiansen ut av de rykende ruinene etter et av landets mest hardt arbeidende bluesband – JB & the delta jukes. Der andre musikere ville beinflydd til første jam for å finne nye musikalske svirebrødre, gikk Jørn heller ned i kjelleren med et havarert kjærlighetsliv under armen.
En mørk og skitten kjeller - og det var derfra krigen mot knugende uro og svette angstanfall ville utspille seg. Men etter å ha telegrafert til den like desillusjonerte, men eminente gitaristen Anders Hasselø ved fronten i nabofylket, samt hanket inn den meget allsidige batteristen Christer Persson, var allerede Bastiansens trofaste ingeniør og taktiker Frode Skinstad på plass som hans høyre hånd.
Høsten 2011 sparker en musikalsk og spirituelt revitalisert Jørn Bastiansen opp kjellerdøra. Alliert med de tre andre apokalyptiske rytterne i Jug Rock, gir han oss en blåsvart bastard som kan påberope seg et uekte opphav i så vel Charlie Pattons urblues som bredbent heavy fra 1970-tallet. Med en vegg av forvrengte strengeinstrumenter og pulveriserende perkusjon i ryggen, vrenger Bastiansen sjela med en barokk teatralskhet som ville fått Tom Waits til å glise.
Med skiva The Black Box dyrker gutta i Jug Rock en særegen musikalsk visjon kjemisk fri for stilsikkert petimetermakeri og egotrippende gitarsoli. Dertil har de begått ni solide komposisjoner og en uærbødig steriode-tolkning av salige Blind Lemon Jefferson. Her lukter det suksess hele veien fra ballesparket ”Cold Iron Bed” til den melankolske sistelåta ”The Last Waltz”. Og live minner ikke dette om noe du verken har sett eller hørt før. Banna bein.
Kort oppsummert: Kritikerne er dømt til å juble. Damene vil besvime. Mannfolka vil slåss. Og det er da faen meg noe.
En mørk og skitten kjeller - og det var derfra krigen mot knugende uro og svette angstanfall ville utspille seg. Men etter å ha telegrafert til den like desillusjonerte, men eminente gitaristen Anders Hasselø ved fronten i nabofylket, samt hanket inn den meget allsidige batteristen Christer Persson, var allerede Bastiansens trofaste ingeniør og taktiker Frode Skinstad på plass som hans høyre hånd.
Høsten 2011 sparker en musikalsk og spirituelt revitalisert Jørn Bastiansen opp kjellerdøra. Alliert med de tre andre apokalyptiske rytterne i Jug Rock, gir han oss en blåsvart bastard som kan påberope seg et uekte opphav i så vel Charlie Pattons urblues som bredbent heavy fra 1970-tallet. Med en vegg av forvrengte strengeinstrumenter og pulveriserende perkusjon i ryggen, vrenger Bastiansen sjela med en barokk teatralskhet som ville fått Tom Waits til å glise.
Med skiva The Black Box dyrker gutta i Jug Rock en særegen musikalsk visjon kjemisk fri for stilsikkert petimetermakeri og egotrippende gitarsoli. Dertil har de begått ni solide komposisjoner og en uærbødig steriode-tolkning av salige Blind Lemon Jefferson. Her lukter det suksess hele veien fra ballesparket ”Cold Iron Bed” til den melankolske sistelåta ”The Last Waltz”. Og live minner ikke dette om noe du verken har sett eller hørt før. Banna bein.
Kort oppsummert: Kritikerne er dømt til å juble. Damene vil besvime. Mannfolka vil slåss. Og det er da faen meg noe.
Jug Rock mc
Jug Rock zippy
